Michael Polanyi (1966): The Tacit Dimension
Grunnbok om taus kunnskap og skillet mellom det vi kan, og det vi kan setje ord på. Polanyi viser korleis bakgrunnskunnskap og erfaring er med på å forme både praktisk handling og vitskapleg kunnskap.
Forsking og forskingsformidling i «Er AI fordummande?»
Notatet samlar kilder frå Er AI fordummande? og nokre ekstra lesetips. Det meste er forsking eller teori, med litt forskingsformidling.
Taus kunnskap
Hind Benbya, Franz Strich og Toomas Tamm (2024): Navigating Generative Artificial Intelligence Promises and Perils for Knowledge and Creative Work
Redaksjonell oversikt over kva generativ AI kan bidra med, og kva utfordringar teknologien gir for kunnskaps- og kreativt arbeid. Teksten peikar på støtte til produktivitet og innovasjon, men spør òg korleis AI endrar menneskeleg vurdering og kreativitet. Dette er ei forskingsbasert innramming, ikkje ein ny empirisk studie.
Takashi Onoda og Yasunobu Ito (2026): What Aspects of Tacit Knowledge Are Structurally Excluded from Generative AI? A Conceptual Framework of Mediation, Structure, and Representation
Konseptuell artikkel som spør kva sider ved taus kunnskap dagens generative AI ikkje fangar opp. Forfatterne skiller mellom kunnskap som kan uttrykkjast som mønster eller handling, og vilkåra som byggjer henne opp: praksis, sosiale strukturar og refleksjon.
Intuisjon
Erik Dane og Michael G. Pratt (2007): Exploring Intuition and its Role in Managerial Decision Making
Teoretisk artikkel om korleis intuisjon verkar i avgjerder på jobb. Forfatterne skiller mellom ulike typar intuisjon og drøftar når erfaring kan gi raske, nyttige vurderingar, og når intuisjon kan vere mindre pålitelig.
Gary Klein (2015): A Naturalistic Decision Making Perspective on Studying Intuitive Decision Making
Metode- og perspektivartikkel som argumenterer for å studere intuisjon i dei verkelege situasjonane der folk tek avgjerder. Naturleg avgjerdstaking legg vekt på erfaring, tidspress, kontekst og kva dyktige utøvarar faktisk legg merke til.
Duncan Wardle (TEDxDurham UK, 2025): A Disney Imagineer on the Human Edge in an AI Future
TEDxDurham si omtale · TEDx Editors' Picks-playlista
TEDxDurham presenterer Wardles tale som ei oppmoding om å bruke kreativitet, intuisjon, empati, nysgjerrighet og fantasi i møte med AI, formidla gjennom historier og praktiske eksempel.
Sensemaking
Ian Colville, Annie Pye og Andrew D. Brown (2015): Sensemaking Processes and Weickarious Learning
Artikkelen utviklar ei prosessforståing av sensemaking og læring i situasjonar prega av endring og overraskingar. Forfattarane argumenterer for at læring er meir enn å tolke hendingar: ho heng òg saman med korleis folk handlar, erfarer og skaper meining.
Sally Maitlis og Scott Sonenshein (2010): Sensemaking in Crisis and Change: Inspiration and Insights From Weick (1988)
Gjennomgang av forsking på sensemaking i kriser og endring. Artikkelen løftar fram delte meiningar og kjensler som viktige delar av korleis folk tolkar urolege situasjonar og finn måtar å handle på.
Mary Uhl-Bien og Michael Arena (2017): Complexity Leadership: Enabling People and Organizations for Adaptability
Teoretisk rammeverk for ledelse i komplekse organisasjonar. Forfatterne ser på korleis samspel mellom ledelse, organisering og framveksande initiativ kan gjere organisasjonar betre i stand til å tilpasse seg.
Dømmekraft
Leonid Sudakov og Nathan Furr (2026): AI Is Undermining Leaders’ Judgment. Here’s What to Do About It.
Harvard Business Review · Rapporten frå Harvard Business School som artikkelen viser til (PDF)
Forskingsformidling om eit feltforsøk der 228 erfarne vurderarar vurderte 48 søknader til ein MIT-konkurranse for sosial innovasjon. HBR-artikkelen samanliknar menneskelege vurderingar med AI-støtte, med og utan forklaringar, og drøftar risikoen for at ei overtydande AI-forklaring påverkar dømmekrafta. Artikkelen er ikkje sjølv forskingsrapporten; han lenkjer til rapporten.
Refleksjon
Donald A. Schön (1983): The Reflective Practitioner: How Professionals Think in Action
Klassisk bok om korleis fagfolk tenkjer og lærer medan dei arbeider. Schön skildrar refleksjon-i-handling: å leggje merke til det uventa, prøve ei tolking og justere handlinga undervegs.
Storytelling
Lucas M. Bietti, Ottilie Tilston og Adrian Bangerter (2018): Storytelling as Adaptive Collective Sensemaking
Artikkelen vurderer ulike forklaringar på kvifor menneske fortel historier, med grunnlag i eksperimentell og etnografisk forsking. Forfattarane argumenterer for at historier kan hjelpe grupper med å forstå nye eller uvanlege situasjonar, dele kunnskap og halde oppe sosialt samarbeid.
Kreativitet
Teresa M. Amabile og Michael G. Pratt (2016): The Dynamic Componential Model of Creativity and Innovation in Organizations: Making Progress, Making Meaning
Teoretisk modell som samlar forsking på korleis kreativitet og innovasjon utviklar seg i organisasjonar. Modellen koplar mellom anna fagkunnskap, kreativ tenking, motivasjon, arbeidsmiljø og framdrift i arbeidet.
Felix Pinkow (2022): Creative Cognition: A Multidisciplinary and Integrative Framework of Creative Thinking
Oversiktsartikkel som samlar ulike faglege perspektiv på tankeprosessane bak kreativitet. Pinkow foreslår ei ramme som koplar dei kognitive prosessane til vilkår på arbeidsplassen og til kreative resultat.
Julian De Freitas, Gideon Nave og Stefano Puntoni (2025): Ideation with Generative AI—in Consumer Research and Beyond
Teoretisk artikkel om korleis generativ AI kan støtte idéutvikling. Forfattarane skildrar AI som sterk på fart og breidde, særleg for vidareutvikling av eksisterande idear, og argumenterer for arbeidsmåtar som brukar AI til å setje i gang menneskeleg kreativitet framfor å erstatte henne.
Innovasjon
Faisal Hoque, Thomas H. Davenport og Paul Scade (2026): From Knowledge to Value: Rethinking Knowledge Management Principles for an AI-Powered World
Harvard Data Science Review · DOI
Forskingsformidling med organisasjonseksempel om korleis generativ AI kan støtte kunnskapsarbeid. Hovudpoenget er at organisasjonar bør starte med konkrete problem og gode kunnskapsflytar, ikkje med målet om å gjere mest mogleg informasjon tilgjengeleg.
Beate J. Løvaas, Tomas Jungert, Anja Van den Broeck og Håvard Haug (2020): Does Managers’ Motivation Matter? Exploring the Associations Between Motivation, Transformational Leadership, and Innovation in a Religious Organization
Spørreundersøkelse blant 252 ledere i Den norske kyrkja. Studien fant samanheng mellom indre motivasjon og transformasjonsledelse, og mellom transformasjonsledelse og innovasjon. Han handlar ikkje om AI, men gir bakgrunn for delen om motivasjon og innovasjon.
AI, arbeid og motivasjon
Catherine M. Hicks, Carol Lee og Kristen Foster-Marks (2025): The New Developer: AI Skill Threat, Identity Change & Developer Thriving in the Transition to AI-Assisted Software Development
OSF-preprint · Hicks si prosjektside
Observasjonsstudie med over 3 000 programvareutviklarar frå meir enn 12 bransjar. Studien introduserer «AI Skill Threat»: uro for at eigne ferdigheter skal bli utdaterte. Opplevd trussel heng saman med sterk konkurransekultur og tru på medfødd talent, medan læringskultur og tilhørighet heng saman med mindre trussel. Dette er samanhengar, ikkje bevis for årsak-verknad.
Ya-Ting Chuang, Hua-Ling Chiang og An-Pan Lin (2025): Insights from the Job Demands–Resources Model: AI's Dual Impact on Employees’ Work and Life Well-Being
Studien samla inn spørreskjemadata frå 600 arbeidstakarar tre gonger. Samandraget oppgir ikkje tydeleg om dei same personane svarte kvar gong. Studien brukar jobbkrav–jobbressurs-modellen til å undersøke generativ AI. Funna peikar mot ei dobbel side: AI kan støtte produktivitet og jobbtilfredshet, men er òg knytt til meir teknostress, utmatting og konflikt mellom arbeid og familieliv.
Suqing Wu, Yukun Liu, Mengqi Ruan, Siyu Chen og Xiao-Yun Xie (2025): Human-Generative AI Collaboration Enhances Task Performance but Undermines Human’s Intrinsic Motivation
Fire nettbaserte eksperiment med til saman 3 562 deltakarar undersøkte samarbeid mellom menneske og generativ AI. AI-samarbeid gav betre prestasjon på oppgåva der og då, men gevinsten heldt ikkje fram då deltakarane seinare arbeidde åleine; overgangen var òg knytt til lågare indre motivasjon og meir kjedsomhet.
Auste Simkute mfl. (2024): Ironies of Generative AI: Understanding and Mitigating Productivity Loss in Human-AI Interaction
Fagleg oversikt over kvifor generativ AI kan gi produktivitetstap trass i løfter om effektivisering. Artikkelen peikar mellom anna på at arbeid kan flyttast frå produksjon til vurdering, at arbeidsflyt kan bli broten opp, og at AI bør utformast med betre tilbakemelding og tydelegare oppgåvefordeling.
Lesetips frå forskning.no
Desse artiklane går inn i fleire av spørsmåla presentasjonen reiser. Dei er gode inngangar til forskinga, men er forskingsformidling, ikkje primærkilder.
- Blir vi mindre selvstendige av KI? Ny studie tyder på det omtalar eksperiment der deltakarane presterte dårlegare då KI-hjelpa vart teken bort. Artikkelen tek òg med metodiske innvendingar og at utslaga varierte med oppgåvene.
- Kunstig intelligens er lett å bruke, men vanskelig å forstå knyter forkunnskap til evna til å vurdere KI-svar kritisk, med utgangspunkt i ei norsk studentstudie.
- Forskere har undersøkt hvordan KI brukes i norske klasserom viser korleis lærarar kan bruke KI medvite utan å la verktøyet ta over elevane sitt faglege tankearbeid. Studien byggjer på observasjon av 75 undervisningstimar.
- Slik gikk det da folk fikk kreativ hjelp av kunstig intelligens omtalar ein studie der KI-hjelp løfta vurderinga av enkelttekstar, medan tekstane òg vart meir like kvarandre.
- Forsker: – KI svekker vår dømmekraft tek opp kritisk tenking og dømmekraft. Dette er ei UiO-produsert og finansiert sak som formidlar ein forskar sitt perspektiv, ikkje ein enkeltstudie som provar alle påstandane.